Svar på vanlige argumenter mot veganisme

 

Er du en av dem som tenker at det er greit å spise kjøtt fordi mennesker “alltid har gjort det”? Forstår du ikke helt hvorfor veganere ikke bruker ull? Eller er du veganer selv, og synes av og til det er vanskelig å komme med kjappe svar på påstander som blir slengt over bordet i familieselskaper eller under lunsjen på jobben – som at “jakt er nødvendig” eller at “dyra i Norge har det godt”? Da kan denne lista med svar på vanlige spørsmål og påstander mot veganisme være til hjelp! Husk at dette er mine svar, og ikke nødvendigvis svarene andre veganere vil gi. Har du spørsmål som ikke er med, eller savner påstander du ofte hører? Skriv i kommentarfeltet!

Hvis jeg respekterer at du er veganer, må du også respektere at jeg ikke er det

Et valg om å utnytte og ta livet fra andre er ikke et valg som kun angår deg selv. Det angår også dem du velger å utnytte og ta livet av. Alle valg du tar som kun går utover deg selv kan jeg respektere – men hvis du aktivt og unødvendig velger å utnytte andre levende og følende individer som ikke ønsker dette, enten det er mennesker eller andre dyr, er det vanskelig å respektere dette valget.

Andre dyr har ikke følelser slik som mennesker

Jo. Forskning viser tydelig at andre dyr føler smerte, glede, sorg, kjærlighet, omsorg, sjalusi, trygghet, redsel osv. på lik linje med mennesker – og i 2012 gikk en internasjonal gruppe med forskere på ulike felt innen nevrologi sammen og signerte “Cambridge Declaration of Counsciousness”, som stadfester at mennesker ikke har noen unik posisjon blant dyrearter når det kommer til bevissthet.

Hele spekteret av “menneskelig følelser”, som mange så ignorant kaller det, stammer fra den eldste delen av hjernen – som er den delen av hjernen som er nedarvet fra fiskene, og som alle virveldyr har til felles. Mennesker har en spesielt stor hjernebark, som gjør at vi har mulighet til å reflektere over, dempe, og til og med distansere oss fra følelsene våre i høyere grad enn andre dyr. Det er derfor trolig at dyr med mindre hjernebark opplever følelser enda sterkere enn mennesker, skriver veterinær Bergljot Børresen i boka “Fiskenes ukjente liv”.

Dyra i den norske kjøttindustrien har det godt

For det første er det ikke greit å ta livet fra noen selv om de har det godt – og det er det viktigste svaret på denne påstanden. For det andre har de aller, aller færreste av dyra i den norske kjøtt-, egg-, og melkeindustrien gode og meningsfylte liv, hvor de får utløp for sine artstypiske og individuelle behov. Norske griser lever sine liv i små betongbinger, norske hannkyllinger kvernes levende, nesten halvparten av norske kalkuner har smertefulle etseskader under føttene, norske melkekuer blir fratatt sine nyfødte kalver, norske sauer sendes ubevoktet ut i naturen selv om de er avlet til det punktet hvor de ikke lenger kan ta vare på seg selv, norske kyllinger vokser så raskt at bena har problemer med å holde resten av kroppen oppe. De færreste får noen gang oppleve frisk luft, sollys og gress under føttene, eller samvær med egne barn og foreldre. Norske fisker svømmer rundt i trange merder med kroppene fulle av lus og sår uten at det reageres fordi næringsinteresser er viktigere enn dyrevelferd – politiet sier selv at etterforskning av alvorlige brudd på dyrevelferdsloven i fiskeoppdrettsnæringen er utfordrende bl.a. fordi den “skaper arbeidsplasser” og “gir inntekter”. 

Hold av dyr, der formålet med dyreholdet er å tjene penger, lar seg svært vanskelig kombinere med gode og meningsfylt liv for dyrene. Det skal mer til enn nok mat, rent vann og veterinærstell for at noen skal ha det bra. Og selv om det kan være enda værre tilstander for dyrene i andre land, betyr ikke det at dyra i Norge automatisk har det godt av den grunn. En grei måte å vurdere om en synes det dyrene i kjøttindutrsien utsettes for er greit, er å vurdere om en ville synes det var greit om sin egen hund, katt, kanin eller liknende ble utsatt for det samme. For vi må ikke glemme at kyllinger, geiter, kuer, griser, kalkuner, sauer og fisker er dyr med et rikt følelsesliv og ønsker om å utfolde seg og å leve, på samme måte som f.eks. hunder. Men dersom en hund faktisk hadde blitt utsatt for det samme som en gris eller kylling eller ku – hvis vi hadde latt henne leve i en trang binge hele livet, hengt henne opp ned etter bena på et samlebånd og sendt henne inn i et strømførende bad eller tatt fra henne valpene mens de var én dag gamle – så ville det mest sannsynlig blitt regnet som ulovlig. 

Les mer om hvordan de ulike dyrene lever og dør i det norske landbruket her

Jeg kjøper økologiske dyreprodukter

Økologisk produksjon er ikke en garanti for god dyrevelferd. F.eks. kom det frem i en vurdering fra Vitenskapskomiteen at det er liten forskjell i velferden til husdyr i økologisk og konvensjonelle besetninger i Norge. De påpeker at forskning viser at mer plass og tilgang på utearealer er positivt for dyrenes velferd, men at økologisk drift samtidig gir større utfordringer med parasitter, sykdom og risiko for rovdyrangrep. Med unntak av mindre jurbetennelse og mer melkefeber i økologiske storfebesetninger, er det ikke funnet forskjeller i sykdomsforekomsten.

Den eneste produksjonen hvor forskjellen på dyrevelferden er betydelig, som også Vitenskapskomiteen påpeker, er i fjørfeproduksjon. I økologisk eggproduksjon har hønene krav på uteareal på 2 kvadratmeter per dyr – men dette gjelder kun 1/3 av tiden. Hannkyllingene blir fremdeles kvernet levende, hønene må fremdeles legge 300 egg i året mot 10-12 som er naturlig og leve med belastningene dette medfører, og de blir fremdeles drept når de ikke lenger produserer nok egg.

Hva hver enkeltbonde velger å gjøre for dyrevelferd har mye mer å si enn om det som produseres er økologisk eller ikke – og derfor kan dyr på ikke-økologiske gårder ha det bedre enn de på økologiske. Det viktigste er uansett at en støtter utnytting og drap av dyr, uavhengig om en kjøper økologiske dyreprodukter eller ikke.

Hvis dyrene hadde levd fantastiske liv og blitt humant slaktet, da er det vel greit å spise kjøtt?

Nei. Det å ta livet fra noen som ønsker å leve kan aldri kalles humant, og det er heller ikke greit å ta livet fra noen fordi de har har en fint liv. Hvis du har et fantastisk liv – vil du ikke da helst fortsette å leve det?

Jeg kan forstå at noen ikke ønsker å ta livet fra dyr, og derfor ikke spiser kjøtt. Men egg- og melkeproduksjon dreper jo ikke dyr?

Jo. I eggindustrien blir hannkyllinger (som ikke legger egg og derfor ikke er til nytte i denne industrien) drept når de er én dag gamle. De lempes levende over på et samlebånd som ender i en kvern, hvor de så kvernes til døde. I Norge er det snakk om 3,5 millioner kyllinger i året. Når det gjelder hønene som legger egg, blir de også drept (som regel gasset til døde) når de ikke lenger legger nok egg til at de er lønnsomme. De er da som regel ett og et havlt år gamle, selv om høner kan leve i rundt ti år. I melkeindustrien finner vi det samme prinsippet: Hannkalver blir drept og spist som kalve- eller oksekjøtt, og kuene blir sendt til slakt når de ikke lenger produserer nok melk til å være lønnsomme. Dette skjer også i produksjonen av geitemelk – hanngeitekillinger drepes kort tid etter fødsel. Ved å kjøpe egg og meieriprodukter støtter du i aller høyeste grad drap av dyr i disse industriene, i tillegg til å støtte at kuer og høner sperres inne i bur, båser og fjøs og utnyttes for sine reproduktive evner som hunndyr. 

Sauen må jo klippes, kua må jo melkes, og hønene legger egg uansett

Hvorfor må sauen klippes av mennesker for å ha det godt? Hvorfor må kua melkes av mennesker for å ikke være i smerter? Og hvorfor legger hønene i eggindustrien 300 egg i året istedenfor 12 som deres ville slektnigner i naturen gjør? Mennesker har avlet frem disse egenskapene – det er ikke naturlig at dyrene produserer så mye egg, melk og ull. Dette forårsaker smertefulle helseproblemer for en del av dyrene, f.eks. lider mange høner av egglederbetennelser. Løsningen på problemet med at sauene produserer for mye ull, på at kua produserer for mye melk og kyllingene legger så mange egg er ikke å klippe sauene, melke kuene og plukke eggene, men å slutte å avle frem dyr hvor å produsere mye ull, melk og egg er formålet.

Hva er galt med ull?

Grunnen til at veganere ikke ønsker å kjøpe ull og støtte produksjonen av ull er industriens utnytting av dyr – veganere mener at det er etisk galt å utnytte og ta livet fra andre dyr når vi ikke må. I Norge tilhører de aller fleste sauene en rase som er avlet frem for å produsere mest mulig ull og kjøtt, og de er langt i fra rustet til å overleve alene i naturen. Allikevel slippes de ubevoktet ut på beite, hvor over 75 000 dør hvert år. De er heller ikke rustet til å flykte fra rovdyr i samme grad som ville dyr, og over 17 000 sauer ble erstattet for rovdyrtap i 2016. Når sauene ikke er på beite (store deler av året) står de trangt i binger, gjerne ti dyr på ti kvadratmeter. Sauene vi tar ulla fra er de samme sauene som blir sendt til slakteri og drept for kjøtt – det er samme industri. 

Når en kjøper ullplagg/ullgarn i Norge er det imidlertid svært sjendent at ulla stammer fra Norge, det aller meste importeres. Det er vanskelig å få oversikt over hvor ulla i akkurat det plagget en kjøper kommer fra, og å vite hvordan produksjonen har foregått. Mulesing er et skrekkeksempel på hva en kan risikere å støtte, og det har også blitt avslørt annen alvorlig dyremishandling i internasjonal ullproduksjon.

Ull, pels og skinn er naturlige klesmaterialer, og mer miljøvennlig enn alternativene

Det er en myte at klesmaterialer laget av dyr er miljøvennlig. Pelsproduksjon forårsaker f.eks. en rekke miljøproblemer: Studier fra Ce Delft viser at minkpels har større negativ miljømessig påvirkning for 17 av 18 miljøindikatorer (inkl. utslipp av klimagasser og giftige stoffer) sammenliknet med bl.a. syntetiske stoffer laget av olje. De viser også at CO2-avtrykket fra ekte pels er rundt syv ganger så høyt som fra fuskepels, og konkluderer med at ”en minkpels alltid vil ha en større påvirkning på miljøet enn fuskepels”. Et flådd skinn går gjennom en lang bearbeidingsprosess, og en behandlet pels er ofte så forvandlet at den er tungt biologisk nedbrytbar. Pelsdyrutvalget sier at pelsbransjen ”per i dag ikke har oversikt over kjemikaliebruk” i industrien. Pelsnæringens omtale av seg selv som “renovatører” fordi de bruker slakteriavfall til pelsdyrfôr er heller ikke et godt argument: Naturvernforbundet mener at avfallet er mer egnet for biogassanlegg, og at det er et forurensingsproblem at det heller brukes som pelsdyrfôr. Næringen produserer også avfall selv – avrenning fra farmene kan utgjøre en vesentlig forurensningskilde for lokalmiljøet og grunnvannet, og de flådde skrottene blir sendt til avfallsanlegg. Flere norske miljøorganisasjoner ønsker en avvikling av pelsdyrnæringen.

Også ull er miljøversting sammenliknet med andre tekstiler: Framtiden i Våre Hender har publisert en oversikt over ulike tekstilers klimapåvirkning, hvor hele produksjonskjeden, inkludert bruk (vasking og stryking) og kasting av plagg, er tatt med i beregningen. Ull kommer verst ut, bak både bomull og syntetiske materialer som akryl og polyester.

Skinn er lite miløvennlig av de samme årsakene til at kjøtt er lite miljøvennlig – det er svært ressurskrevende med dyrehold. Som pelsprodukter, behandles også skinn med tunge kjemikalier for at huden ikke skal rotne – dette er både årsak til miljøforurensing og skaper ofte alvorlige helseproblemer for menneskene som jobber med dette.

Hvis alle blir veganere blir dyreartene vi bruker i landbruket utryddet

“Landbruksdyrene” er avlet frem av mennesker, bl.a. for å vokse seg store raskere, legge flere egg eller ha mer kjøtt eller ull på kroppen. De har altså ikke blitt til gjennom naturlig utvikling, men gjennom selektiv avl. Dersom disse fremavlede dyreartene utryddes, er det verken et tap for naturen (de har jo ingen naturlig plass i økosystemet) eller for individene de består av. Det er nemlig vanskelig å argumentere for å bevare en art, når konsekvensen er at individene av arten ikke har glede av livene sine. For det er vel bedre å ikke bli født, enn å bli født til et liv i kjøttindustrien, hvor du i tillegg til å bli fratatt mulighetene for å utfolde deg og leve naturlig, faktisk blir født for å bli brukt og drept? Å fortsette å avle på dyrene i landbruket kan altså ikke forsvares ut fra dyrenes egen del, ei heller for naturens del. Derimot er det et stort tap for både naturen og individer at en lang rekke ville dyrearter er utrydningstruet. Ironisk nok er en av de største truslene for ville dyr nettopp tap av arealer til produksjon av mat til landbruksdyrene.

Hvor skal vi gjøre av alle dyrene som blir til overs hvis alle blir veganere?

Mens noen påstår at artene vi utnytter i kjøttindustrien vil dø ut hvis alle ble veganere, påstår andre at disse dyrene vil overpopulere verden hvis vi sluttet å spise dem. Sannsynligheten for at alle blir veganere over natta er svært liten, og en nedtrapping er mer reell. Når det avles frem færre dyr, blir færre dyr født. Og når det sluttes å avle på dyrene, blir ingen født.

Mennesker har alltid spist kjøtt og brukt andre dyr til vår fordel

Det er mye mennesker “alltid” har gjort, men det betyr ikke automatisk at vi bør fortsette å gjøre det. Mennesker har f.eks. alltid drept andre mennesker. Er det et godt argument å fortsette med noe som i negativ forstand går ut over andre, bare fordi vi ”alltid har gjort det”? Heldigvis ikke – for da hadde vi aldri sett fremgang, verken for menneskers eller andre dyrs rettigheter. 

Dyr spiser andre dyr. Hvorfor skal ikke mennesker også få gjøre det?

For det første: Ville rovdyr gjør det de må gjøre for å overleve. Mennesker trenger som kjent ikke å spise andre dyr for å overleve. For det andre: Andre dyr kan ikke stilles moralsk ansvarlige for at de tar livet av andre dyr – det kan mennesker. For når vi har evnen til å vurdere hva som er etisk riktig og galt, og når dette er en så viktig del av andre aspekter ved samfunnet vårt, og når vi vet at vi ikke må drepe andre dyr for å leve friske og gode liv – da blir det å spise andre dyr et etisk spørsmål mennesker må reflektere rundt, ikke noe som er greit bare fordi det er greit at andre dyr gjør det.

Mennesker distanserer seg fra naturen ved å ikke spise andre dyr

Å bruke dette argumentet forutsetter at du mener at ingen planteetende dyr er en del av naturen. 

Jakt er nødvendig for å opprettholde en balanse i økosystemet

Menneskelig jakt er ikke nødvendig. Hvis vi ser på naturområder hvor mennesker er minimalt innblandet, så er det ikke akkurat der økosystemene er i ubalanse. Spesielt oppsiktsvekkende er det når menneskelig jakt blir et argument for å skyte rovdyr. Et eksempel: En av de største årsakene til at det er ønske om å skyte store deler av den kritisk truede norske ulvebestanden, er at ulvene spiser dyr som mennesker ønsker å jakte på selv, som hobby. Et annet eksempel: Et av argumentene for hvalfangst er at hvalene spiser fisk, som mennesker ønsker å fiske og spise selv. Her er det verdt å nevne at forskning viser at det mest sannsynlig er omvendt – jo flere sjøpattedyr som er i et område, jo flere fisker er det også. Men poenget er at mennesker argumenterer for at jakt er viktig for å opprettholde balanse i økosystemet, samtidig som vi dreper rovdyrene som har denne oppgaven. Hva er det som gjør at mennesker har rett til å kontrollere (eller “forvalte”) andre dyr og resten av naturen på denne måten?

Planter har også følelser

Planter mangler flere av forutsetningene for opplevelse av følelser og bevissthet, som en hjerne og sentralnervesystem. Selvfølgelig er det mye vi ikke vet, og det kan hende det viser seg at planter oppfatter mer enn vi tror. Men slik situasjonen er i dag, hvor vi regner med at planter ikke oppfatter det de blir utsatt for følelsesmessig, og vi vet at dyr gjør det, bør vi velge deretter. Dessuten: Selv om planter hadde hatt følelser, hadde det uansett vært bedre å spise plantebasert hvis du ønsker å skade færrest mulig (planter og dyr), da det går mange ganger så mye planter med til å produsere animalske produkter som det gjør å fø mennesker på plantene direkte.

Utnytting av dyr skaper arbeidsplasser og økonomisk gevinst

Det er ikke greit å utnytte noen selv om en tjener penger på det. Dette gjelder selvfølgelig ikke bare utnytting av ikke-menneskelige dyr, men også utnytting av mennesker.

Tusen påstander om helse og ernæring

Istedenfor å besvare alle mulige slags spørsmål om helse og ernæring her, henviser jeg heller til Helsepersonell for plantebasert kosthold og til Helsedirektoratet.

Helsedirektoratet sier at ”en balansert og variert vegetarkost egner seg for folk i alle livsfaser, inkludert under svangerskap, ved amming, i spedbarnsperioden, for barn og unge og for idrettsutøvere” og at ”vegetarkost er forbundet med lavere risiko for blant annet overvekt, hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft.”

Hvis alle i verden hadde vært veganere hadde det ikke vært nok mat til alle

Det å produsere animalske produkter er langt mer ressurskrevende enn det å produsere plantemat, og derfor er denne påstanden så langt fra sannheten som en kan komme. Hvis landbruket gikk over til å produsere mat utelukkende direkte til mennesker, i stedet for å la maten gå gjennom husdyr, ville mattilgjengeligheten i verden økt med 70%, og den totale matproduksjonen ville kunne mette 4 milliarder flere mennesker enn i dag. Det er en grunn til at FN sier at et globalt skifte mot en plantebasert kosthold er avgjørende for fremtidens matsikkerhet. 

Mye vegansk mat må importeres, og det er derfor lite miljøvennlig å spise vegansk

Animalske produkter er så ressurskrevende og lite miljøvennlige å produsere i forhold til plantemat, at selv langreist veganmat er mer miljøvennlig enn kortreist kjøtt, i følge Framtiden i Våre Hender. Når det er sagt er det fullt mulig å spise hovedsakelig kortreist mat som veganer – i Norge dyrkes det både grønnsaker, frukt, korn, proteinrike belgvekster, bær, planter det lages olje av, osv. På Ringsaker dyrkes det nå proteinrik quinoa (som vanligvis importeres helt fra Latin-Amerika) og i Sverige lager Oatly meieriproduker som melk, crème fraîche, yoghurt, fløte, osv. basert på svensk havre. Det er mange muligheter for å spise kortreist, vegansk mat, og det er også mange muligheter for å satse langt større på produksjon av næringsrik plantemat i det norske landbruket. Men uansett om du spiser mye importert mat, vil kostholdet ditt etter all sannsynlighet være mer miljøvennlig enn kostholdet til en som spiser kjøtt.

Ikke alle mennesker i verden har mulighet til å spise vegansk

Det stemmer at mange mennesker ikke har mulighet til å velge hva de ønsker å spise. Mange har ikke nok mat i det hele tatt. Det er selvfølgelig ikke disse menneskene veganere oppordrer til å prøve ut en vegansk livsstil – men alle de menneskene som har mulighet til å velge hva de spiser. Så godt som alle nordmenn er i denne kategorien.

[Sett inn animalsk produkt her] er godt

De færreste som blir veganere gjør det fordi de ikke liker smaken av kjøtt, melkeprodukter eller egg. Det er nettopp derfor det eksisterer utallige plantebaserte alternativer på markedet. Det at kjøtt smaker godt er uansett ikke et godt argument for å spise det. Hvis jeg sier at jeg synes hunder, eller mennesker for den saks skyld, smaker godt, er det da rett av meg å spise dem? 

Det er vanskelig å være veganer

I starten kan det virke som mye å ta innover seg, med all den nye informasjonen en tilegner seg, forvirring rundt hva som er vegansk og ikke, osv. Når du først har fått litt oversikt over alle alternativene og kommet i gang, tar det ikke lang tid før de dyrevennlige valgene blir en naturlig del av hverdagen – det er egentlig bare snakk om å endre vaner. Det har heller aldri vært enklere å velge dyrevennlig, med tanke på utvalget av ferdigmat osv. Les gjerne mer om dette i innlegget “Hvorfor veganer?

Det er dyrt å kjøpe vegansk mat

Akkurat som om du spiser kjøtt, kan du spise både dyrt og billig som veganer. Hvis du kjøper ferdigprodukter som vegansk ost, kjøttpålegg, pølser osv. flere ganger i uka blir det selvfølgelig dyrere enn om du lager maten fra bunnen av. Men det er ikke noe problem å spise god, variert og næringsrik vegansk mat på budsjett.

Dyretesting er livsviktig for mennesker, og derfor greit

De aller fleste dyreforsøk er unødvendige, enten fordi det finnes alternative metoder som ikke tas i bruk eller fordi formålet med testingen ikke er viktig. Et eksempel på det siste: Det store flertallet av dyreforsøk i Norge utføres på fisker, med det formålet å bli kvitt lakselus og sykdommer i fiskeoppdrettsnæringen. Her forsvares altså smertefulle forsøk på fisker, for å kunne fortsette å utnytte og ta livet av millioner av fisker i oppdrettsnæringen – som er uetisk i seg selv.

Den vanskelige diskusjonen kommer ikke før det er snakk om de få dyreforsøkene som ikke kan erstattes (enda) med andre metoder og når disse forsøkene resulterer i livsviktige medisinske fremskritt for mennesker – for dette er en av de svært få situasjonene hvor en veganer blir tvunget til å sette mennesker og andre dyr opp mot hverandre, og bestemme seg for om mennesker bør ha høyere verdi enn andre når det kommer til stykket. Her har jeg inget klart svar, annet enn at det er problematisk å ikke diskutere om videre smertefull eksperimentering på ikke-menneskelige dyr kan forsvares for å potensielt kunne redde mennesker. Eller med andre ord: Om mennesker har en høyere verdi i seg selv enn andre dyr. Når det er sagt handler veganisme om å ta avstand fra utnytting av dyr så langt det ar seg gjøre praktisk – og å ta livsviktige medisiner for eksempel, er ikke uvegansk selv om det å lage medisinene har involvert dyreforsøk. 

Veganere er mot å holde dyr i fangenskap, men mange har kjæledyr

Det finnes millioner av hjemløse dyr i verden, som er avhengig av hjelp fra mennesker for å leve gode liv. Veganere er derfor kritiske til at det avles frem flere dyr i en verden hvor så mange allerede trenger hjelp, og vil derfor ikke kjøpe dyr av oppdretter eller i dyrebutikk. Mange veganere adopterer derimot hjemløse dyr for å gi de en ny sjanse til et godt liv. Mange har også kanskje dyr fra før de ble veganere, som de selvfølgelig fortsetter å ta vare på. Det er også lettere for en katteeier å tilrettelegge for et best mulig liv for katten, enn det er for en kyllingbonde med tusenvis av kyllinger som hen skal tjene penger på. 

Hva er galt med norske dyreparker?

En veganer tar avstand fra utnytting av dyr. Det inkluderer det å holde dyr i fangenskap for underholdning, som i dyreparker og akvarier. Dyreparker baserer seg på kommersiell utnyttign av dyr, og dyrenes verdi reflekteres gjerne i pengeverdi – inntekter fra besøkende står i fokus. Dette illustreres f.eks. når friske dyr avlives for å få plass til nye, mer attraktive dyr. Et eksempel er at Dyreparken i Kristiansand tok livet fra seks friske kenguruer for å få plass til sin nye “attraksjon”, geparder. Et annet er den hyppige avlivingen av bjørneunger i de norske dyreparkene. NOAH regnet ut at opptil 60 bjørnunger ble avlivet mellom 2000 og 2010 i Norge. Dyreparkene selv innrømmer at det er nødvendig å avlive bjørungene fordi de bli for mange hvis de skal få vokse opp, men fortsetter å avle frem unger fordi det er en populær attraksjon.

Mange ”unnskylder” dyrehagebesøk med at barn har godt av å lære om dyrene. Men informasjons-/holdningsverdien er negativ: En lærer at dyr kan holdes i fangenskap slik at mennesker kan betrakte dem. En slik holdning står i sterk kontrast til å lære om dyrenes egenverdi. En studie som fokuserte på besøkende i fire ulike dyrparker i USA viste at 86% av de besøkende oppga ”social or recreational purposes” som årsak til at de besøkte dyrehagen, og bare 6% sa de hadde kommet for å lære om dyrene. Mange forstyrrer også dyrene for å få de til å være mer ”spennende” å se på, og Dyreparken i Kristiansand har gått ut i media for å be folk slutte å plage løvene.

Det er mange måter å lære om dyr på som ikke innebærer å ta fra dem friheten deres – f.eks. i bøker, naturprogrammer på tv eller ved å se dem i sine naturlige omgivelser.

Veganisme innebærer en haug med restriksjoner

For en “utenforstående” kan det kanskje virke som om det er mange restriksjoner i den veganske livsstilen. Ikke spise ditt, ikke kle seg i datt. Men for meg og for alle andre veganere jeg har snakket med om dette er veganisme en berikselse og føles ikke som en restriksjon i det hele tatt. For når du innser at ikke-menneskelige dyr er tenkende og følende indivder som ønsker å utfolde seg naturlig og å leve, at de er til for sin egen del og ikke for at vi skal utnytte dem og når du utvider empatien din til å også omfatte de ikke-menneskelige dyr – da ser du ikke lenger på hønenes egg som mat, dyrehager som underholdning eller kuenes hud som klær. Det føles ikke som en restriksjon å ikke få utnytte dem, men som en befrielse å kunne la være. Dessuten har jeg aldri spist så mye god og variert mat som etter at jeg ble veganer! De fleste retter er enkle å “veganisere” og det finnes en haug av bra erstatningsprodukter – så selv om det ser ut som om veganere lever av frukt og smoothie bowls på instagram, trenger en ikke å gi opp verken burgere, pølser, taco, lasagne, pizza, omelett, ost, is, kaker, smågodt, potetgull eller sjokolade. Heldigvis! Sjekk ut noen av de utallige veganske oppskriftsblogger som VeganmisjonenGreen BonanzaVeganeren og Vegetarbloggen for inspirasjon!

Veganere kan ikke kjøre bil fordi en risikerer å mose insekter på frontruta, kan ikke gå i skogen fordi en risikerer å tråkke på en maur, kan ikke spise korn fordi skrutreskere kan kjøre over mus, osv.

Å være veganer innebærer, så lang det lar seg gjøre praktisk, å ta avstand fra utnytting av dyr. Å tråkke på en maur er selvfølgelig kjipt, men det umulig å aldri skade noen. Poenget med veganisme er å velge dyrevennlig der en kan og å minimere skadene så langt det er praktisk mulig, ikke å få en dårligere livskvalitet.

Å være veganer er ekstremt

Hva er egentlig mest ekstremt? Å ta avstand fra vold, utnytting og drap av andre levende, følende og tenkende individer som ønsker å leve – eller å støtte det?

Mennesker er mer verdt enn dyr

Hva er det som gjør at mennesker har høyere verdi enn andre dyr? Vi har alle muligheten til å oppleve og å føle, og hvert liv er verdifult for den som har det – uansett om en er et menneske, et rådyr eller en fisk. En tankegang om at noen er mer eller mindre verdt enn andre kun fordi de tilhører en spesifik dyreart kalles spesiesisme (fra engelske speciesism) eller artsrasisme/artssjåvinisme. Filosofen Peter Singer gjorde begrepet kjent gjennom sin bok “Animal Liberation” i 1975, og han definerer det slik: “prejudice or attitude on bias in favor of the interests of members of one’s own species and against those of members of other species”. Og en slik diskriminering på grunnlag av artstilhøringhet foregår på like irrelevant grunnlag som diskriminering på grunnlag av f.eks. kjønn eller etnisitet.

Når det er sagt trenger en jo ikke mene at mennesker og andre dyr har samme verdi for å avstå fra den unødvendig utnyttingen av de ikke-menneskelige dyrene. Selv om du mener du er mer verdt enn en en sel, trenger du ikke å mene at du synes det er greit å sperre seler inne i et basseng i en dyrehage eller at du er for selfangst.

Hva hvis en MÅ velge mellom å redde et menneske eller et annet dyr?

Det er svært lite sannsynlig at et slikt scenario noen gang vil skje deg. Men hvis en kommer i en situasjon hvor en bestemme seg for om en vil redde et menneske eller et ikke-menneskelig dyr, synes jeg filosofen Peter Singers “prioriteringssystem” er et greit sted å starte refleksjonen sin. Ettersom mennesker ikke er verdt mer enn andre dyr bare fordi vi tilhører arten menneske, mener Singer at en bør velge den med størst “interesse” av å leve videre – uavhengig av om det er mennesket eller det andre dyret. Hvem har størst glede av livet sitt? Hvem har størst mulighet for å ha et langt, godt liv videre? Hvem har en familie å forsørge eller andre som er avhengige av deg? Det er svar på slike spørsmål som bør avgjøre hvem som skal prioriteres, ikke hvilken art hen tilhører. Ifølge Singer bør mennesker i de fleste tilfeller prioriteres først, men ikke uten unntak.

Hvem en velger å redde i et slikt tankeeksperiment er imidlertid irrelevant for hvilke valg en tar i hverdagen – en kan helt fint velge å avstå fra utnytting av drap av ikke-menneskelige dyr, men fremdeles (uten spørsmål eller vektlegging av interesser) prioritere mennesker over andre dyr i situasjoner hvor en velge.

Hvorfor skal vi bry oss om andre dyr når det er så mange mennesker som ikke har det bra?

For det første utelukker ikke det ene det andre. Det å velge dyrevennlig går på ingen måte utover det å bry seg om og å hjelpe mennesker. For hvis du vil bruke tiden din og pengene dine på å hjelpe mennesker, kan du allikevel hjelpe dyr – å være dyreverner handler nemlig i stor grad om å ta avstand fra den systematiske utnytting vi som samfunn og enkeltmennesker utsetter andre dyr for, rett og slett ved å la være å støtte det. Velg soyamelk i butikkhylla istedenfor kumelk. Ta med barna på kino, teater eller et sirkus med kun menneskelige, frivillige artister istedenfor et sirkus med elefanter og hester. Velg jakka uten pelskrage istedenfor den med. La være å ta til deg en kanin hvis du ikke kan tilby hen et bedre liv enn et liv alene i et lite bur i hagen. Det er ved å ikke støtte eller ikke kjøpe noe en dyreverner utgjør den aller største forskjellen. Dette går på ingen måte utover muligheten til å hjelpe mennesker.

For det andre er det absolutt verdt å bruke tid og ressurser på å hjelpe de ikke-menneskelige dyrene. Vi vet at alle dyr er bevisste, har et rikt følelsesliv og i aller høyeste grad opplever det som skjer rundt dem og det de utsettes for. Den allment aksepterte systematiske utnyttelsen, omfanget av utnyttelsen (det er snakk om milliarder av dyr hvert år), graden av lidelse, det at de ikke kan kjempe for sine egne rettigheter slik de fleste mennesker kan, og det faktum at relativt få mennesker bryr seg nok til å gjøre noe, er gode grunner til å engasjere seg for andre dyr.

Det er mange som trenger hjelp, og uansett hvem en velger å hjelpe eller kjempe for – om det er mennesker eller andre dyr, enkeltindivider eller grupper, via pengedonasjoner, engasjement over internett eller ansikt til ansikt – så er det utrolig viktig. For meg er det uforståelig at folk som som bruker tiden sin på å hjelp andre blir fortalt at de hjelper “feil”.

Hvorfor skal veganere prakke livsstilen sin på andre?

For en veganer oppleves gjerne det ikke-menneskelige dyr utsettes for som en stor urett. Og nå en ser en så stor urett, utført mot hjelpesløse individer som ikke engang kan kjempe for sin egen sak, er det vanskelig å ikke ønske at andre slutter å utøve denne uretten. Her er selvfølgelig alle veganere ulike – noen jobber hardt for å inspirere flere til å ta dyrevennlige valg, mens andre ikke har behovet eller kapasitet til å gjør dette. Selv ønsker jeg ikke å prakke noe på noen, men jeg synes det er viktig å informere og inspirere, slik at flere forhåpentligvis tar dyrevennlige valg. Jeg er vertfall utrolig takknemmelig for at noen tar på seg denne oppgaven – ellers hadde jeg aldri blitt utfordret til å tenke over de etiske aspektene rundt utnytting av ikke-menneskelige dyr og blitt veganer selv.

“Why do I speak so boldly about veganism? – Because if you were living in filthy conditions, crammed in a tiny cage, and about to have your body cut into pieces so that someone else can selfishly eat your flesh, I would speak up for you. I would be your voice. And I think you would appreciate that very much.” – Andy Lora.

Det har ingen betydelig effekt hvis jeg, én enkelt person, endrer vaner

Selvfølgelig har det effekt. I tillegg til at det har direkte effekt, f.eks. ved at du ved å spise plantebasert er med på å redusere etterspørselen etter dyreprodukter og sparer liv, har det også en viktig signaleffekt, som kan inspirere andre. Valget jeg tok om å bli veganer har inspirert mange rundt meg til å redusere sitt inntak av animalske produkter, eller til og med til å bli vegetarianere eller veganere selv. Disse personene vil igjen inspirere andre, og til sammen har ditt valg om å ta dyrevennlige valg utgjort en enorm forskjell. Det å spise plantebasert er også et av de aller viktigste tiltakene en som enkeltperson kan gjøre for miljøet.

19 thoughts on “Svar på vanlige argumenter mot veganisme

  1. Jeg virkelig beundrer deg, Hanne! Du er så utrolig dyktig til å skrive, og jeg tror virkelig dine tekster inspirerer mange❤

  2. Under helseargumentet siterer du et argument om at vegetarkost er bra nok. Altså ikke “vegan”. Mens vi venter på at vegansk mat skal tilsettes næringsstoffer, er det vel en del veganere som tar tilskudd? Feks vitamin B12?

    1. Hei Matias! Med vegetarisk mener Helsedirektoratet plantebasert (den opprinnelige betydningen av ordet).

      Flere veganske matvarer er tilsatt B12 (f.eks. soyamelk), men en må konsumere ganske store mengder for at dette trygt skal være ens eneste kilde til B12. Som veganer er det altså viktig å ta tilskudd av B12, da mangel over tid kan gi alvorlige konsekvenser. Mangel kan en selvsagt få uavhengig av kosthold (jeg fikk selv B12-mangel da jeg spiste kjøtt), så mange har behov for tilskudd selv om de spiser animalske produkter.

      Litt info om B12 fra siden jeg linket til under argumentet om helse: “Vitamin B12 produseres av bakterier, og mange dyr i naturlige omgivelser får i seg dette vitaminet gjennom jord eller vann. Flere dyr, inkludert mennesker, produserer B12 i tarmen, men siden det interne opptaket av B12 varierer fra person til person og påvirkes av medisiner og andre stoffer som mennesker i dag ofte får i seg, er dette ikke en trygg kilde for B12. Selv om animalske produkter inneholder B12, viser det seg at også mennesker som spiser dette får B12-mangel i større grad enn man tidligere har trodd. Derfor er det trygt og enkelt for alle å benytte seg av produkter som er beriket med B12 (f.eks. soyamelk og havremelk) eller kosttilskudd.”

      På samme side finner du også informasjon om andre viktge næringsstoffer, som en helt fint kan få i seg uten tilskudd:)

    1. Hei – og takk! Teksten er ikke skrevet for å være et debattinnlegg, så jeg har egentlig ikke et ønske om å publisere det som det. Men tusen takk for tilbudet:)

  3. Det innlegget du delte om hvordan dyr har det i norsk landbruk, er jo lite basert på fakta, spesielt det med kyr. Ja, noen fjøser har det sikkert sånn de beskriver det her, men i de fjøsene jeg har vært i, og jeg har vært i mange, er også oppvokst på gård, og jeg har aldri opplevd det med at de gir dyrene støt for at de skal gjøre fra seg på riktig plasd, ingen av kyrene er låst fast, og det et god plass å bevege seg på. Det at du deler en nettside der de drar alle under en kam er ikke greit. Du er heller ikke bonde, så da visste du sikkert ikke at hvis kyrene IKKE hadde hatt det bra, hadde vi hatt lite produksjon av kvalitetsmelk og kvalitetskjøtt. Hvis dyret ikke har det bra, så blir produktet dårlig.
    Hilsen stolt bonde

    1. Hei Lise! Regner med at du mener denne siden: http://www.dyrsrettigheter.no/meatless/dyrene/kua-og-kalven/ Alle påstandene der har kildehenvisninger, hovedsakelig til statlige organer. Så at det er lite faktabasert stemmer jo ikke. At kuer produserer “kvalitetsmelk og kvalitetskjøtt” betyr f.eks. ikke at de lever givende liv, at det ikke er en belastning for dem å bli fratatt sine nyfødte kalver, eller at det ikke er stress og frykt involvert når de er på slakteriet. Et vanlig argument fra pelsdyrbønder er også at dyrene ikke hadde hatt fine skinn dersom de ikke hadde hatt fine liv i de små nettingburene, men vi vet jo at det ikke stemmer.

      Dette handler ikke om hvilken innsats en gjør som enkeltbonde for at dyrene skal ha det godt – jeg er fullstendig klar over at de aller fleste bønder legger en stor innsats i at dyra skal ha så gode liv som mulig, innenfor rammene som dyreholdet forutsetter. Men det er disse rammene – den systematiske utnyttingen og drepingen av dyrene som melkeproduksjon må innebære uansett hvor glad en er i dyra sine eller uansett hvor godt en steller med dem – som kritiseres her. Jeg mener at det er etisk galt å avle frem dyr hvor formålet er å utnytte dem og ta livene deres, når dette ikke er en nødvendighet.

      Håper dette var oppklarende:)

    2. akkurat som i U.S.A 150 år sida, eg ta vare på mine slaver. men når arbeids mengde blir lavere…eg selge dei videre. kyr er ikkje dine til å eige og utnytte for pengebruk. du ville jo ha det ekstremt mykje betre med å produsere Noko snill og sunt. plant basertmelk f.eks.

  4. Øynene mine åpnet seg virkelig over dette! Flere av disse tanker har jeg hatt før, men å få det skrevet slik hjalp virkelig med å innse hvor fæle vi faktisk er..

  5. Bare må si noe.. Har hørt at soyaprodukter ødelegger for regnskogen. Og det gjør jo at jeg ikke vil spise noe som inneholder soya, pga det.

    1. Hei! Det stemmer at soyaplantasjer er en stor årsak til avskoging i Amazonas. Det mange dessverre ikke har fått med seg er at denne soyaen hovedsakelig dyrkes for å brukes i kraftfôr til husdyr/oppdrettsfisk. Også norske husdyr spiser store mengder soya fra Brasil. Soyaen som dyrkes for å produsere “veganprodukter” er oftere dyrket på en mer bærekraftig måte, f.eks. bruker Alpro soyabønner fra Frankrike og Canada. Det må dessuten mange ganger så mye soya til for å produsere lik mengde næring gjennom et dyr som om mennesker spiser soyaen direkte – så hvis folk flest hadde spist soya istedenfor å spise dyr som har blitt fôra med soya, så hadde det frigitt enorme arealer. Les mer om dette under påstanden “Hvis alle i verden hadde vært veganere hadde det ikke vært nok mat til alle”. Når det er sagt er det selvfølgelig fullt mulig å styre unna soyaprodukter som veganer hvis en ønsker det:)

  6. Hei Hanne! Eg har vore vegetarianar i fleire år og er kjempenøgd med det. No kunne eg ikkje halde ut tanken på å konsumere kroppen til eit dødt dyr. Dei siste månadane har eg også vore veganar, både fordi eg ville teste det ut og på grunn av argumenta du har skrive ovanfor ovanfor. I starten var eg veldig overbevist om at å vere veganar var det beste, men etterkvart vart eg meir usikker og no har prinsippa mine fått ein brist. Grunen til dette var at eg lærde ting om berekraftig jordbruk i Noreg og i verda. I Noreg har ein vore flink til å drive grønnsaksproduksjon det det er mogleg, men det er diverre ikkje ideelt å produsere mange stadar i Noreg. Derimot har ein hatt husdyrproduksjon på stadar det det berre har vore mogleg å produsere for til dyra. På grunn av denne fordelinga har Noreg klard å utnytta ressursane på ein god mogleg måte. I tillegg har eg lærd at ikkje all jord i verda kan nyttast til å produsere menneskemat. Noko som impliserar at det vert feil å seie at ein i alle tilfeller heller kunne produsert mat til menneske i staden for å fore dyra.

    Og no veit eg ikkje kva eg tenker. Eg vil ikkje skade dyr og eg vil gjere det som er best for miljøet. Men eg vil også på ein måte støtte det norske jordbruket og den norske bonden, for ellers hadde Noreg vore veldig avhengig av å importere frå utlandet og me ville vore mindre sjølvforsynt enn me allereie er.

    Eg kjem aldri i mitt liv til å ete kjøtt igjen, men eg klarar ikkje å finne ut om det er riktig å ete egg og mjølk. For kva om ein faktisk trenger det for at menneske skal leve?

    1. Hei Ylva! Det er mulig å satse langt mer på produksjon av plantemat i Norge enn det gjøres i dag. Det er heller ikke slik at det å produsere mye animalsk øker selvforsyningsgraden. Fra Framtiden i Våre Hender: “Siden norske beitedyr spiser svært mye kraftfôr, bidrar de til at den norske selvforsyningsgraden er lavere enn den ville vært med lavere kjøttproduksjon. (…) Regnestykket går ikke opp selv om vi inkluderer melka. Målt i kalorier spiser norske drøvtyggere nesten dobbelt så mange kalorier i form av kraftfôr – som består av mat som mennesker kunne spist – som de produserer i form av kjøtt og melk. Faktum er at Norge kunne økt selvforsyningsgraden kraftig ved å produsere mindre kjøtt og mer korn”: https://www.framtiden.no/myteknusing/sju-myter-om-kjott.html#m5

      Ifølge Opplysningskontoret for brød og korn brukes stadig mer matkorn-jord til andre ting enn å produsere menneskemat: http://brodogkorn.no/fakta/kornpro/ Hvert år produseres det mellom 1,2 og 1,3 millioner tonn korn i Norge. I 2015 var ca. 184 000 tonn matkorn – resten brukes til dyrefôr.

      Utbygging av matjord er også er økende problem. Ifølge administreredne direktør i Fellskjøpet synker kornarealet i gjennomsnitt med 30.000 – 40.000 dekar i året. Jorda blir brukt til industri og boliger, og noen legger om fra kornproduksjon til gress fordi det er mer lønnsomt: https://www.nrk.no/dokumentar/rekordimport-av-matkorn-1.8283586

      Animalske produkter er så ressurskrevende og lite miljøvennlige å produsere i forhold til plantemat, at selv langreist veganmat er mer miljøvennlig enn kortreist kjøtt, i følge Framtiden i Våre Hender. Så miljømessig er ikke selvforsyning av animalsk mat bedre enn import av vegansk mat.

      Håper dette var til nytte! Selv om Norge kan produsere langt mer plantemat enn vi gjør i dag, synes jeg uansett at miljø, global matsikkerhet og ikke minst dyrs egenverdi er viktigere enn at Norge blir 100% selvforsynt:)

  7. Fin artikkel. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke er vegeterianer hovedsaklig fordi jeg elsker kjøtt og fordi det ville blitt en stor omveltning å gå over til vegankost. Jeg har lite andre argumenter, og er fullstendig klar over at det er egoistisk. Er allikevel enig i mange av argumentene som blir fremsatt her, og andre steder (den filosofiske utlegningen til Aksel Braanen Sterri i Dagbladet for en stund siden var for eksempel ekstremt godt skrevet), og tenker jeg har godt av å møte på dem innimellom. Er jo forøvrig veldig opptatt av dyrevelferd gjennom for eksempel Dyrebeskyttelsen, det å være fosterhjem o.l. Kanskje det kommer en dag hvor engasjementet går over til middagsbordet også.

    1. Hei Maria, og takk for kommentar! Jeg elsket også kjøtt, og var en av dem som sa at jeg aldri kunne blitt vegetarianer. Å bli vegetarianer, og så veganer litt etterpå, er allikevel det beste valget jeg noen gang har tatt, fordi jeg nå lever mer i tråd med mine etiske verdier. Jeg har heller aldri spist så mye digg mat:) Se gjerne innlegget “Hvorfor veganer”, hvor jeg deler mine personlige erfaringer rundt dette: http://www.hannejohansen.no/2017/02/12/hvorfor-veganer/

      Så flott at du er engasjert i Dyrebeskyttelsens arbeid! Har selv vært frivillig på hjelpesenteret deres i Oslo:)

  8. Når veganere forsøker å prakke livsstilen sin på meg i tro om at den veganske måten å leve på er den eneste riktige, får jeg bare mer lyst til å steke meg en saftig porsjon med bacen på trass.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *