Små mennesker, stor verden

 

awe
/ɔː/
noun
a feeling of reverential respect mixed with fear or wonder.

Skjermbilde 2016-07-16 kl. 19.53.06

Å titte opp på en klar stjernehimmel. Å stå på et svaberg og se utover det åpne havet. Eller på en fjelltopp og se utover landskapet. Å vandre blant verdens største trær. Å møte på en bjørn. Å stå ved bunnen av et høyt fossefall. Å se verdens største dyr komme opp til havorverflaten for luft for så å dykke ned i dypet igjen.

Jeg finner ingen gode ord for “awe” på norsk. Age, ærefrykt og ærbødighet er forslag, men jeg synes ingen av disse ordene dekker definisjonen av awe godt nok. Awe handler om respekt og ydmykhet og kan absolutt inkludere frykt. Men awe handler også om undring, om kjærlighet, om nye perspektiver, om å føle seg ekstra levende og tilstede. En kan oppleve awe-følelsen i møter med religion, kunst og musikk, når en er en del av en gruppe eller bevegelse som kjemper for et felles mål eller når en ser sitt nyfødte barn for første gang. Men aller vanligst er det å snakke om awe-opplevelser i den ikke-menneskelige naturen.

Felles for dem alle er følelsen av å være en del av noe større og viktigere enn en selv.

Skjermbilde 2016-07-16 kl. 19.58.47

“Awe is that sense of wonder we feel in the presence of something vast that transcends our understanding of the world. People commonly experience awe in nature, but also in response to religion, art and even music”. – American Pshycological Association.

Skjermbilde 2016-07-16 kl. 19.34.21

Awe is an “overwhelming and bewildering sense of connection with a startling universe that is usually far beyond the narrow band of our consciousness. (…) It’s an overwhelming and life-altering blend of fright and fascination that leaves us in a state of puzzled apprehension and appreciative perplexed wonder.”- Nevropsykolog Paul Pearsall.

Skjermbilde 2016-07-16 kl. 19.47.40

En studie publisert i Journal of Personality and Social Psychology, som utgis av American Psychological Association, viser at awe-opplevelser faktisk kan gjøre deg til et bedre menneske. I studien fremsto de som opplevde awe som mindre selvopptatte enn de som ikke opplevde awe – de brydde seg mer om fellesskapet, var mer generøse og tok mer etisk reflekterte valg. Forskerne bak studien tror at awe frembringer en følelse av å være en liten del av noe større enn en selv, og at det er denne følelsen som gjør at fokuset skifter fra ens individuelle behov til hva som er det beste for fellesskapet. Videre antyder de at awe-opplevelser i praksis fører til at folk investerer mer i fellesskapets beste, for eksempel ved å gi mer til veldedige formål, jobbe frivillig for å hjelpe andre og leve mer miljøvennlig.

“When experiencing awe, you may not, egocentrically speaking, feel like you’re at the center of the world anymore”. – Psykolog Paul Piff, en av forskerne bak studien.

Jeg vet ikke om det var de stadig flere awe-opplevelsene i naturen som førte til de nye perspektivene mine på forholdet mellom mennesker og resten av naturen eller om det var de nye perspektivene mine på forholdet mellom mennesker og resten av naturen som førte til de stadig flere awe-opplevelsene i naturen. Det jeg vet er at de styrkes av hverandre og at jeg, som de i studien, har blitt et mer reflektert og mindre selvsentrert menneske som følge av denne følelsen.

Jeg er et bittelite menneske i en veldig stor verden. Én av milliarder på milliarder av individer som lever akkurat nå. Og det at jeg tilfeldigvis er et menneske betyr ikke at jeg er viktigere eller mer verdt enn resten av naturen. Men bitteliten, én av milliarder på milliarder og ikke viktigere eller mer verdt, betyr ikke ubetydelig. Og det er det som er så fantastisk med awe. Denne følelsen kan gjøre oss både ydmyke og handlekraftige på samme tid. Både små og store. Awe-opplevelser fyller meg med takknemmelighet, inspirasjon, respekt og kjærlighet både til mennesker, andre dyr og resten av naturen. Ikke minst fører de med seg et stort behov for gjøre en innsats for disse menneskene, dyrene og naturen i sin helhet – å gjøre mitt beste for å ta vare på alt det som gjør verden så utrolig fin.

Skjermbilde 2016-07-16 kl. 19.43.33

Fordi awe-opplevelser i naturen inspirerer oss og styrker ønsket om å bli bedre mennesker, og mest sannsynlig også fører til handling som kommer fellesskapet til gode, uttrykker stadig flere bekymring over at awe-fremkallende naturopplevelser blir mindre tilgjengelige. Utbygging, forurensing og andre konsekvenser av menneskelig aktivitet legger awe-opplevelsene under press. Et eksempel, som Bahar Gholipour skrev om i Huffington post i 2016, er hvordan lysforurensning hindrer stadig flere menneskers mulighet til å se opp på en klar nattehimmel.

Gholipour forteller om en rapport publisert i Science Advances i 2016, som viser at Melkeveien nå er skjult fra en tredjedel av alle mennesker på jorda, inkudert 60% av oss som bor i Europa og 80% av dem som bor i Nord-Amerika. Mer enn 80% av verdens befolkning lever under en lysforurenset himmel.

Å titte opp på stjernehimmelen og universet er kanskje det aller mest awe-fremkallende en kan gjøre. Det er også noe alle mennesker har hatt til felles, frem til nylig. Hva gjør det med oss når vi ikke lenger kan se galaksen jorda er en del av? Når mange av oss ikke engang kan se en klar stjernehimmel?

“The bright night sky and its stars has long been a profound source of awe and inspiration, which we know to stir creativity, generosity, good will and innovation”, forteller psykologiprofessor Dacher Keltner i artikkelen. “Losing a clear night sky will harm our capacity for wonder and put a dent in our spirit of common cause.”

Skjermbilde 2016-07-16 kl. 20.04.42

Awe er såvidt jeg vet et relativt lite studert fenomen. De siste årene har imidlertid mange forskere fattet interesse for denne spesielle følelsen, og jeg er sikker på at vi kommer til å høre mye om og lære mer om den fremover. For er det ikke fint og spennende at følelsen av å være et bittelite menneske i en veldig stor verden kan inspirere oss til å gjøre noe bra for andre og ta vare på naturen? Og er det ikke rart at følelsen av å være liten og ubetydelig kan styrke handlekraften vår?

Jo mer vi opplever awe, jo mer vil vi ta vare på naturen. Og jo mer vi er i naturen, jo større sjanse er det for å oppleve awe. Motsetningen av en ond sirkel, altså!

Eksemplene i begynnelsen av teksten er typiske awe-fremkallende opplevelser. Men det må ikke nødvendigvis en fjelltopp, et fossefall eller en hval til – hverdagsopplevelser kan ha akkurat samme effekt.

Å ta på et tre. Å spionere på en fuglefamilie. Å dra vekk fra byen og legge merke til stillheten. Å lure på om det satt noen andre på akkurat denne stenen for 100 eller 1000 eller 10000 år siden. Å google bilder av jorda sett fra verdensrommet. Å sitte på en brygge eller et svaberg med føttene i havet og tenke på hvor vilt stort og dypt det er og hvor mye rart som finnes der nede.

Skjermbilde 2017-03-19 kl. 18.08.32

Har du ofte awe-opplevelser? Hva fremkaller denne følelsen hos deg? Og hvordan påvirkes du av den?

De fantastiske (awe-fremkallende) bildene av små mennesker i en stor verden er tatt av Nicola Odenman og postet her med tillatelse. Besøk gjerne flickr-siden hennes her og nettsiden hennes her.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *